Vanda- slekten:
Av Anne Lise
Planter i Vanda familien består hovedsakelig av varme og solelskende orkideer med fargerike blomster.
Slekten Vanda finnes også i nord til China, Taiwan og til Philippinene.
Vanda plantene er hovedsakelig store planter med en monopodial vekst, dvs. at de vokser med en enkelt opprett stamme. Stengelen, som kan være treaktig blir med årene over meterhøy hos noen arter, mens andre har mer beskjedne dimensjoner.
Bladene kan være flate og læraktige eller sylinderformede, såkalte terete blader. De står alternerende i to rader langs stengelen. Mellom bladene skyter stadig nye røtter ut, tykke og kraftige og opptil meterlange under naturlige vekstforhold. Det kan dannes sideskudd ved basis eller lenger oppe på hovedstengelen. Blomsteranleggene utvikles i de øvre bladhjørnene og danner klaser med noen få eller mange blomster.( 1 )
Bildet under viser en Vanda- art med navnet Vanda coeuerala. Helt blå orkideer er svært uvanlige, men denne arten , som vokser i fjelltraktene i India og Burma, har en enestående blåfarge. Denne er dessverre nesten utryddet i dag, men den finnes heldigvis fremdeles i kultur og er meget brukt i hybridisering med andre arter av slekten Vanda.
Noen arter er de senere år skilt ut fra slekten og er blitt behandlet som egne arter,bl.a. Vanda sanderiana. Den har nå fått navnet Eulanthe sanderiana
( bildet til høyre).
Vanda krysses gjerne med nærstående slekter for å få fram andre farger og former, for eksempel Ascocentrum som da blir kalt Ascocenda. Disse er ofte mer populære enn Vanda-artene. Ascocenda plantene er ofte mindre i størrelse enn sin store slektning og er meget populære orkideer både fordi de er lettere tilgjengelige og fordi de er lettere å dyrke. De vokser på samme måte som Vanda, monopodialt. Blomstene er ofte røde og oransjefarget og egner seg godt til snitt. Dette har ført til en enorm virksomhet, spesielt i Sørøst-Asia, der de blir dyrket i store mengder.
Ascocenda er forholdsvis ny som hybrid og ble første gang beskrevet i 1949.Den blomstrer med mange blomster om gangen ofte flere ganger i året. Blomstene har en varighet på 6-8 uker.
Bilder av Ascocenda hybrider:
.JPG?width=400&autorotate=true)
RHYNCHOSTYLIS:
Som tidligere nevnt, er grunnlaget for hybridisering bl.a. å avle fram de beste egenskapene fra den enkelte art.Rhynchostylis er også et nært medlem av Vandafamilien. Den er ikke så kjent som sine andre slektninger her i Norge. Det skyldes nok i hovedsak mangel på tilgjengelighet og krav til kultur.
Denne arten kjennetegnes med mange, små ofte duftene blomster og store blader og fleskete røtter.
Et fint eksempel på orkideen med de typiske flekkete blomstene
av Rhynchostylis gigantea under.
Rhynchostylis gigantea har definitivt blitt et samleobjekt i de siste årene og stadig mer uvanlige fargeskjemaer er blitt introdusert i markedet. Den umiskjennelige duften av krydder er konsistent over denne slekten, uansett om arten blomstrer om vinteren eller om sommeren. Én art, Rhynchostylis retusa, er referert til som "fox tail" orkide på grunn av sin lange og smale blomsterstand. Blomsterstanden på Rhynchostylis gigantea er noe kortere, den faktiske lengden blir bestemt av genetikk og kultur for det enkelte anlegg. Det er noe eksotisk og magisk å gå inn i et vinter drivhus og møte den varme duften av R. gigantea.Dette etterlater seg et inntrykk man ikke glemmer så lett.
Denne orkideen foretrekker det varme fuktige klimaet i Sørøst-Asia og områdene den vokser i spenner seg fra Hainan, Kina gjennom Myanmar, Laos, Thailand, Vietnam, Malaysia og inn i Filippinene. Rhynchostylis gigantea ble oppdaget i Burma (Myanmar) av Wallich og beskrevet som Saccolabium giganteum av Lindley i 1833. (2)
Selv om dette faktisk er en varm voksende orkide, er den tolerant for et bredere spekter av lysforhold enn andre orkideer i Vanda slekten. Den liker å vokse under forhold med mindre lys enn våre vandas og ascocendas ... ca 2000-2500 feet candles er greit hvis du måler. Jeg har også sett noen dyrke Rhynchostylis gigantea under lavere lysforhold enn Phalaenopsis. Bladene skal være en mørk grønne. Mange som dyrker orkideene i varmt klima lar planten vokse i tomme teak kurver og bruker store biter av kull for å forankre den store planten. Andre dyrkere bruker beinmel fordi de mener at planten trenger ekstra tilskudd av kalsium. Dette er imidlertid en tilpasningsdyktig orkide og de som bor i tørrere tempererte klima, kan gjøre det bra ved å bruke en stor plastkanne med grov bark mix. Et av de viktigste hensyn en må ta med R. gigantea er ompotting, noe som kan være utfordrende på grunn av de svært stive, tykke røttene. Det hjelper å bløte dem opp litt, men uansett bør en ha ompotting i tankene dersom du velger å dyrke Rhynchstylis. Planting i trekurver er et godt alternativ.
Når det gjelder vanning og gjødsling, så er dette en orkide som trenger mye vann , men røttene skal tørke helt opp mellom hver vanning Den bør gjødsles etter temperatur, dvs.at den kan gjødsles ved hver vanning dersom det er varmt og tilsvarende reduksjon av gjødsel ved kjøligere temperaturer. Denne planten trenger, som alle orkideer, en gjennomvanning med avslått regnvann en gang i mellom.
Bildet under er tatt ved et besøk hos Kultana Orchids i Bangkok for noen år siden. Dette er en Rhyncostylis gigantea alba
som har vokst på stammen i flere år og som har utviklet kraftige, fleskete røtter.Mange av røttene var dekket av irrgrønt velamen og var tykke som fingrer. Et fascinerende syn!
Det finnes flere arter i slekten Rhynchostylis bl.a. de mest vanlige, Rhyncostylis coelestis og Rhyncostylis retusa.
Kulturen er lik for de fleste, de trenger mye lys men ikke direkte sol. De må vannes ofte og trenger ofte, men svak gjødsel. De har ingen bulber som oppmagasinerer væske og næringsstoffer og har derfor ikke behov for uttalt hvile.
( 1) Vesla Vetlesen og Landbruksforlaget A/S,1995
( 2) Utdrag fra American Orchid Society.
Som tidligere nevnt, har de fleste artene i Vandaslekten behov for varme, fuktige forhold. Dette henger selvfølgelig sammen med deres opprinnelige voksested, Asia.
Utfordringen for oss dyrkere er å tilpasse omgivelsene, det vil si og lage omgivelsene rundt Vanda så likt som deres naturlige miljø. Orkideene har også en naturlig måte å tilpasse seg " nye" omgivelser, og det er mange av våre medlemmer som lykkes å få Vanda i blomst. Hybrider eller krysninger er lettere å få til å trives enn rene arter og disse er også lettest å få kjøpt her i landet.
Vanda har i mange år vært en av mine orkide favoritter. Etter et besøk i et tysk gartneri i 1997, ble jeg bitt av samlebasillen. Etter hvert har jeg fått ei hagestue med et varmt og fuktig miljø. Her trives både Vanda, Rynchostylis, varmtvoksende Paphiopedilum og forskjellige typer av Tillandsia.
Stor er gleden når en oppdager en ny knopp og tida med å observere utviklingen fram til en nyutsprunget blomst ,kan nesten sammenliknes med en graviditet . LYKKE
Her er et glimt av noen av orkideene i Vandaslekten som oftest blomstrer minst en gang i året , de fleste fra hagestua.
Bildet til venstre er av Rhyncostylis gigantea alba.
Dette er bare et lite glimt av de orkideene i Vandaslekten som kan dyrkes her .hjemme. Medlemmene forteller om at de dyrker Vandahybrider i glassvaser med godt resultat, noen dyrker dem i potter i vinduskarmen og andre henger dem i hagestua. Orkideer er enestående planter som har evnen til å adaptere, dvs. at de greier å tilpasse seg omgivelsene. Dette kan være en av forklaringene på at dyrking av orkideer i Vandaslekten er vellykket selv i våre omgivelser.
Er en bevisst hver arts kultur, det vil si hvor de opprinnelig vokser og hvilke forhold de vokser under,( med lys, fuktighet og temperaturer) og forsøker å etterlikne disse forholdene, har en større mulighet for å lykkes.her .hjemme. Medlemmene forteller om at de dyrker Vandahybrider i glassvaser med godt resultat, noen dyrker dem i potter i vinduskarmen og andre henger dem i hagestua. Orkideer er enestående planter som har evnen til å adaptere, dvs. at de greier å tilpasse seg omgivelsene. Dette kan være en av forklaringene på at dyrking av orkideer i Vandaslekten er vellykket selv i våre omgivelser.
Er en bevisst hver arts kultur, det vil si hvor de opprinnelig vokser og hvilke forhold de vokser under,( med lys, fuktighet og temperaturer) og forsøker å etterlikne disse forholdene, har en større mulighet for å lykkes.
