Deling av orkideer

Publisert av Anne Lise Nevøy den 19.01.21. Oppdatert 20.01.21.

Deling av orkideer.

Målet hos de fleste orkidedyrkere er å få plantene til å trives, det vil si at de dyrkes på en slik måte  at de er friske og vokser godt. Ved godt stell vil de fleste stadig bli større. Noen arter er fra naturen små og det er ikke nødvendig med deling, mens andre kan bli så store at de på et eller annet tidspunkt blir så store at de blir vanskelige å håndtere. Plantene blir lett skadd når de flyttes og røttene får ikke optimale forhold til videre utvikling.

Det er viktig at vi som dyrkere lærer oss til «å lese planten»:

- ser den ut til å trives?

- er potta tilpasset størrelsen på orkideen?

- er det mange luftrøtter og ikke minst, hvilken kunnskap har jeg om hvordan disse orkideene vokser i naturen? 

 

Det siste er vanskelig dersom det gjelder en hybrid. Norske gartnerier er lite flinke til å merke orkideene med opplysninger om hvilken krysning planten består av. Ellers er det viktig å gjøre de andre observasjonene.

 

Kan en orkide deles og hvordan kan en evt. gjøre dette?

Det er mulig å dele orkideer, men det kommer an på hvilken orkide du har.

Når barken eller vekstmediet er brutt ned og planten skal pottes om, vil det også være naturlig og evt. dele orkideen.

 

Phalaenopsis er en plante som vokser monopodialt, det vil si at den har en vekst akse (en hovedstamme)  som vokser oppover. Det samme gjelder for f.eks. Vanda. Disse vil ikke naturlig formere seg sidelengs. Derimot kan det oppstå små avleggere som kommer fra basis av roten. Hos Phalaenopsis danner det seg ofte små avleggere, keikis (et uttrykk som kommer fra Hawaii og som betyr små barn.)

Disse kan kuttes av fra morplanten når røttene er ca 4-5 cm- lange. En kan selvsagt velge om en ønsker at keikiene skal være på, det er dekorativt når disse blomstrer. En kan også velge å kutte disse av, det vil styrke morplanten og ved å plante disse i litt Spaghnum mose kan en etter hvert få flere planter!

 

Cattleya er en annen orkide mange av oss kjenner. Denne vokser sympodialt, det vil si at den vokser sidelengs med nye skudd i bredden, en sier at den har en kjedevekst med stadig nye vekst akser.

Når planten vokser ut over pottekanten og røttene er minst 2 cm., er det tid for å ompotte og å dele denne.

Igjen er det viktig å observere planten: hvor stor er denne og hvor mange friske bulber har den?

 

Vesla Vetlesen gir oss råd om dette  i sin bok om Orkideer for hjemmedyrking:

 

Planten( Cattleyaen) tas ut av den gamle potten. Røttene løsner nokså lett fra en plastpotte, men hvis røttene vokser ut av hullene i siden på potten, må de ofte kuttes av. I en leirpotte kan røttene være fastgrodd. Bruk kniv til å skjære dem løs fra den innvendige potteveggen hvis de ikke løsner ved å dunke potten mot bordkanten.

Rist løs den gamle komposten fra røttene, men stykker som røttene har vokst fast i, lar en sitte på. Hvis vekstmediet ikke helt er brutt ned, kan en beholde noen av de gamle barkbitene og bruke dem om igjen. Disse barkbitene holder bedre på fuktigheten enn den ferske komposten.

Sjekk røttene og klipp vekk visne og råtne rot deler. Prøv å unngå at friske røtter skades. Noen røtter vil likevel brekke, men nye røtter vokser ut fra bruddstedet.

Fjern tørre, visne plantedeler- bladrester og løse bladslirer. Bulber og stengler som er døde, skjæres bort. Hvis det har gått råte i gamle bulber, må en skjære vekk de smittede områdene til en ser friskt vev. På sårflaten strøs kullstøv av knust trekull. Skjæreredskapen vaskes stadig og steriliseres i flammen fra en lighter eller gassbrenner.

Se nøye over planten, gjerne med forstørrelsesglass, og kontroller at det ikke har gjemt seg utøy i bladhjørnene eller bladslirene. Hvis der er skjoldlus eller ull-lus, må de pirkes bort- en gammel tannbørste er anvendelig- eller fjernes med sprit på en bomullsdott. Hvis røttene ser avgnagde ut, kan det være fare på ferde. Da bør en rense røttene ekstra godt og ikke la den gamle komposten følge med til ny potte.

Brett det øverste avislaget sammen om den gamle komposten og de visne og råtne plantedelene og kast det- så er plassen ryddet til plantingen.

Hvis planten skal deles, kuttes rhizomet slik at hver del får minst tre bulber og anlegg for nytt skudd. Det er en fordel hvis en noen måneder før omplantingen har forberedt delingen ved å skjære gjennom rhizomet på et passende sted. Monopodiale planter deles vanligvis ikke, men hvis stengelen er blitt lang og bladløs, og hvis det er gode røtter høyt oppe på stengelen, kan toppen skjæres av og plantes. Den nedre, bladløse delen kan bli stående i potten og vil ofte komme med nytt skudd fra basis.

Bruk en potte av passende størrelse. For sympodiale planter bør den ha plass til to års ny tilvekst. Monopodiale planter behøver ikke alltid å pottes om til større potter. Vurder pottestørrelsen i forhold til rotmassen. Har planten små og dårlige røtter, bør den settes i en trang potte- det stimulerer rotveksten.- så kan den heller flyttes til en større seinere hvis det trengs. Orkideer skal ikke ha overdimensjonerte potter. Røttene foretrekker å vokse langs innsiden av potten., ikke midt i kompostmassen, og avstanden til pottekanten skal ikke være så stor at røttene må streve lenge for å nå fram til kanten. Er potten for stor, vil komposten lett bli vasstrukken og røttene ødelagt.

Ved bruk av leirpotte fylles en tredel av den opp med potteskår eller annen drenasje som sikrer rask avrenning av vann. Plastpotter med mange hull trenger ingen drenasje., eventuelt bare noen få potteskår i bunnen. Kompost legges i et tynt lag over drenasje i potten. En håndfull med kompost dyttes inn mellom røttene, og planten settes ned i potten.

Plasser planten slik at den eldste bulben kommer inn mot siden av potten, og slik at det er plass til nye skudd foran i plantens vekstretning. Dette gjelder sympodiale planter. Monopodiale kan plasseres midt i potten. Luftrøttene skal ikke tvinges ned i potten., de fleste bør fortsatt få vokse fritt.

Plantedybden for sympodiale planter skal være slik at rhizomet- jordstengelen som skuddene vokser opp fra- ligger på overflaten eller halvt begravet i komposten. Rhizomet skal altså ikke dekkes av mye kompost. Monopodiale planter som kommer med stadig nye røtter oppover på stengelen, kan plantes dypere for hver omplanting slik at de nye røttene når ned i komposten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tips om deling av Cymbidium  finner du som en egen liten artikkel  på hjemmesiden vår , www.orkideer.no.

 

LYKKE TIL!

 

Kilde: Vesla Vetlesen(1995) Orkideer for hjemmedyrking.  Landbruksforlaget.

Foto: Anne Lise Nevøy

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-