Vi besøker en orkidefarm i Chiang Mai.
Av Anne Lise Nevøy
På vårt opphold i Chiang Mai i februar var vi innom en liten orkidefarm, Bai orchids. Besøket var helt spontant. Vi var på vei til dronning Sirikits botaniske hage, da vi plutselig oppdaget et skilt hvor det sto: Bai orchids. Er du en orkidiot er det umulig å passere slike steder. Vi ba derfor taxisjåføren om stoppe og å vente "et lite øyeblikk" på oss ,mens vi fikk tatt noen bilder.
Vi kom inn på et lite sted og ble straks ønsket velkommen av en smilende og vennlig dame kledd i en typisk thai drakt. Hun førte oss bort til et lite utsalg med smykker formet som orkideer. Fargerike og pene, men det var ikke akkurat det vi var ute etter! Vi vandret lengre inn på farmen og plutselig åpenbarte det seg orkideer i fantastiske farger.
Det var varmt og fuktig, temperaturen var rett over 30 grader. På rekke og rad hang frodige Vanda i alle farger og størrelser.
Skilt var satt opp langs med radene med orkideer og på flere språk ble en gjort oppmerksom på at dersom en berørte plantene ville dette bli straffet med 1000 Bath.
Orkideene var dessverre ikke merket med navn. For en orkidesamler var dette en skuffelse fordi identiteten til den enkelte plante gir mye informasjon om art og evt. varietet. En må nesten gå ut fra at dette for det meste var hybrider og uansett, vakre var de!
Plutselig kom en gartner trillende med slanger og startet vanning av orkideene. Jeg dyrker Vanda hjemme i drivhuset mitt og bruker tåkevanning for å øke fuktigheten og for å skåne røttene. Stor var min forundring da gartneren satte slangen rett på orkideene med en kraftig sprut. Riktignok konsentrerte han seg om å vanne røttene, og ikke blader eller blomster, og plantene så ikke ut til å ta skade av denne kraftige strålen. Ved hjelp av mimikk og kroppsspråk, fikk jeg vite at han vannet plantene flere ganger om dagen på samme måte.
Vanda er en lyskrevende plante som trenger fuktighet, mye gjødsel og høy temperatur for å trives. Under noen store trær i ly for den intense sola, hang et utvalg av Rynchostylis og Cattleya. Blomstene er vakre, noen har også en vidunderlig duft. Det forundrer meg, imidlertid, at bladene ikke er like fine. Det kan se ut som om det er selve blomsten som blir prioritert, men det er jo et faktum at blader som har et gulnet preg og er prikkete og visne i tuppene, skjemmer planten ganske mye. Dessverre var det ingen av de ansatte som snakket engelsk, så det var lite informasjon å hente.
RHYNCHOSTYLIS vokser opprinnelig i områdene rundt
India, Borneo, Philippinene og Malaysia.
De mest kjente artene er coelestis og gigantea. De trives i varmt klima, men trenger ikke like mye lys som f.eks VANDA.
Rhynchostylis har spesielt kraftige røtter og bør derfor monteres på bark eller henges opp i kurver.
Blomstene henger i store klaser og blomstrer lenge. Denne orkideen dyrkes best i et veksthus under
lyse, varme forhold.
R
CATTLEYA.
