Habenaria carnea

Habenaria carnea er en art i en stor slekt som består av ca. 500 arter. De vokser over store deler av Asia, Afrika og i de tropiske områdene i Sør Amerika Her er det et tropisk monsunklima med en tørr sesong og en regntid. .Habenaria har vært markedsført som vanskelige å dyrke, så jeg var ganske skeptisk da jeg fikk et eksemplar i gave av en venn.

I en liten plastpose lå en inntørket knoll på størrelse med en fingernegl. Hvordan skulle dette gripes an? Forhåpningene om å lykkes var små- men jeg tok utfordringen med å prøve. Etter å ha lest meg opp på "emnet" forsto jeg snart at nøkkelen med å lykkes måtte være å tilstrebe så like vekst forhold som den opprinnelig har i naturen .I litteraturen vises det til at hvileperioden den har om vinteren  er avgjørende for et godt resultat .Det vises videre til at den vokser terretrisk, det vil si at den trives i et lett jordsmonn som inneholder litt jord og under fuktige forhold.

I stedet for et vekstmedium bestående av jord, ble knollen satt i lett fuktig Spagnum mose for bedre å holde på fuktigheten. Ei lita gjennomsiktig plastpotte sørget for at jeg bedre kunne følge med på utviklingen og veksten av knollen. Potta ble satt under vekstlyset i hagestua i midten av januar med en temperatur varierende mellom 20-23 grader C. Etter som dagene ble lysere og sola varmet, steg temperaturen opp mot 25-30 grader på dagtid, mens det om natta var betydelig kaldere. Variasjon på temperatur mellom dag og natt er gunstig for de fleste orkide arter og fremmer vekst og blomstring.

Den lille orkideen viste tegn på trivsel, knollen "svulmet opp" og ei lita spire dukket fram Snart utviklet det seg en stengel med nydelige stjerneformete og mønstrete blader .Potta ble satt i et kar fylt med svakt gjødsel vann,20-20-20 som er spesielt tilpasset orkideer, og ble godt fuktig. Deretter ble den tatt opp og sto relativt tørt til neste vanning. Midtsommer kom det jammen en liten blomster stengel som utviklet to små knupper og senere blomster. Blomstene var lett rosa og liknet en flat hånd, i miniatyr selvfølgelig .Den blomstret i flere uker til stor glede. Den fikk samme stell til bladene ut på høsten ble gule og viste tegn til hvile. Da ble vanning og gjødsel redusert gradvis og mosen og knollen igjen var helt tørr. Slik lå den til januar igjen til samme prosedyre ble gjentatt.

Dette er spennende ,liten plante som absolutt kan anbefales! Det er nok mange måter å drive den fram på, men jeg deler gjerne min erfaring videre.