Vanda- slekten:

 

Planter i Vanda familien består hovedsakelig av varme og sol elskende orkideer med fargerike blomster.

Slekten Vanda , som består av 50-60 arter finnes i områdene fra Sri Lanka og det sydlige India til New Guinea og Australia. Orkideene finnes også i nord til China, Taiwan og til Philippinene.

 

Vanda plantene er hovedsakelig store planter med en monopodial vekst, dvs. at de vokser med en enkelt opprett stamme. Stengelen, som kan være treaktig blir med årene over meterhøy hos noen arter, mens andre har mer beskjedne dimensjoner.

Bladene kan være flate og læraktige eller sylinderformede, såkalte terete blader. De står alternerende i to rader langs stengelen. Mellom bladene skyter stadig nye røtter ut, tykke og kraftige og opptil meterlange under naturlige vekstforhold. Det kan dannes sideskudd ved basis eller lenger oppe på hovedstengelen. Blomsteranleggene utvikles i de øvre bladhjørnene og danner klaser med noen få eller mange blomster.( 1 )

 

Bildet under viser en Vanda- art med navnet Vanda coeuerala. Helt blå orkideer er svært uvanlige, men denne arten , som vokser i fjelltraktene i India og Burma, har en enestående blåfarge. Denne er dessverre nesten utryddet i dag, men den finnes heldigvis fremdeles i kultur og er meget brukt i hybridisering med andre arter av slekten Vanda.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Arter med sylinderformede blader som f.eks. Vanda teres ( bildet under ) er tilpasset høye temperaturer og full sol mens arter med flate blader liker seg bedre under litt kjøligere forhold.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen arter er de senere år skilt ut fra slekten og er blitt behandlet som egne arter,bl.a. Vanda sanderiana. Den har nå fått navnet Eulanthe sanderiana

( bildet under til venstre)

 

Hybridisering handler ofte om å få fram de beste egenskapene hos plantene. V. couerala med sin fantastiske blåfarge og V. sanderiana

( syn. Eulanthe) som blomstrer ofte og har store, flate blomster er krysset med hverandre og resultatet er blitt en primærhybrid med navnet Vanda

Rotschildiana ( bildet under til høyre)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vanda krysses gjerne med nærstående slekter for å få fram andre farger og former, for eksempel Ascocentrum som da blir kalt Ascocenda. Disse er ofte mer populære enn Vanda-artene. Ascocenda plantene er ofte mindre  i størrelse enn sin store slektning og er meget populære orkideer både fordi de er lettere tilgjengelige og fordi de er lettere å dyrke. De vokser på samme måte som Vanda, monopodialt. Blomstene er ofte røde og oransjefarget og egner seg godt til snitt. Dette har ført til en enorm virksomhet, spesielt i Sørøst-Asia, der de blir dyrket i store mengder.

 

Ascocenda er forholdsvis ny som hybrid og ble første gang beskrevet i 1949.Den blomstrer med mange blomster om gangen ofte flere ganger i året. Blomstene har en varighet på 6-8 uker.

 

Bilder av Ascocenda hybrider:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

RHYNCHOSTYLIS:

 

Som tidligere nevnt, er grunnlaget for hybridisering bl.a. å avle fram de beste egenskapene fra den enkelte art.

Rhynchostylis er også et nært medlem av Vandafamilien. Den er ikke så kjent som sine andre slektninger her i Norge. Det skyldes nok i hovedsak mangel på tilgjengelighet og krav til kultur.

Denne arten kjennetegnes med mange, små ofte duftene blomster og store blader og fleskete røtter.

 

 

 Et fint eksempel på  orkideen med de typiske flekkete blomstene

 av R.  gigantea under til venstre og R. gigantea var. alba under til høyre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rhynchostylis gigantea har definitivt blitt et samleobjekt i de siste årene og stadig mer uvanlige fargeskjemaer er blitt introdusert i markedet.  Den umiskjennelige duften av krydder er konsistent over denne slekten, uansett om arten blomstrer om vinteren eller  om sommeren.  Én art, Rhynchostylis retusa, er referert til som "fox tail" orkide på grunn av sin lange og smale blomsterstand. Blomsterstanden på Rhynchostylis gigantea er noe kortere, den faktiske lengden blir bestemt av genetikk og kultur for det enkelte anlegg.  Det er noe eksotisk og magisk å gå inn i et vinter drivhus og møte den varme duften av R. gigantea.Dette etterlater seg et inntrykk man ikke glemmer så lett.

 

 Denne orkideen foretrekker det varme fuktige klimaet i Sørøst-Asia og områdene den vokser i spenner seg fra Hainan, Kina gjennom Myanmar, Laos, Thailand, Vietnam, Malaysia og inn i Filippinene. Rhynchostylis  gigantea ble oppdaget i Burma (Myanmar) av Wallich og beskrevet som Saccolabium giganteum av Lindley i 1833. (2)

 

 Selv om dette faktisk er en varm voksende orkide, er den tolerant for et bredere spekter av lysforhold enn andre orkideer i Vanda slekten. Den liker å vokse under forhold med mindre lys enn våre vandas og ascocendas ... ca 2000-2500 feet candles er  greit hvis du måler.  Jeg har også sett noen dyrke Rhynchostylis gigantea under lavere lysforhold enn Phalaenopsis.  Bladene skal være en mørk grønne. Mange som dyrker orkideene i varmt klima lar planten vokse i tomme teak kurver og bruker store biter av kull for å forankre den store planten. Andre dyrkere  bruker beinmel fordi de mener at planten trenger ekstra tilskudd av kalsium. Dette er imidlertid en tilpasningsdyktig orkide  og de som bor i tørrere tempererte klima, kan gjøre det bra ved å bruke en stor plastkanne med grov bark mix.   Et av de viktigste hensyn en må ta med R. gigantea er ompotting, noe som kan være utfordrende på grunn av de svært stive, tykke røttene. Det hjelper å bløte dem opp litt, men uansett bør en ha ompotting i tankene dersom du velger å dyrke Rhynchstylis. Planting i trekurver er et godt alternativ.

 

Når det gjelder vanning og gjødsling, så er dette en orkide som trenger mye vann , men røttene skal tørke helt opp mellom hver vanning Den bør gjødsles etter temperatur, dvs.at den kan gjødsles ved hver vanning dersom det er varmt og tilsvarende reduksjon av gjødsel ved kjøligere temperaturer. Denne planten trenger, som alle orkideer, en gjennomvanning med avslått regnvann en gang i mellom

 

( 1) Vesla Vetlesen og Landbruksforlaget A/S,1995

 

 ( 2) Utdrag fra American Orchid Society.

 

Det finnes flere arter i slekten Rhynchostylis bl.a. R.coelestis og R. retusa.

Kulturen er lik for de fleste, de trenger mye lys men ikke direkte sol. De må vannes ofte og trenger ofte, men svak gjødsel. De har ingen bulber som oppmagasinerer væske og næringsstoffer og har derfor ikke behov for uttalt hvile.

 

SLIK KAN DET GJØRES:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

ELLER SLIK?

 

Bildet er fra London Orchid show 2015. Mange varianter av Vanda-slekten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Les mer om Vanda og Aerides i vårt diskusjonsforum

Copyright@orkideer.no